- Senior VM deltagelse på 3000 m hinder
- Europeisk mester på 4 km terrengløp
- Europeisk mester for junior på 5000 meter og 300 meter hinder

I tillegg til dette kan hun allerede vise til 4 nasjonale senior titler i NM.

NCC og Tunnelløpet er stolte av å kunne samarbeide med framtidens utøvere.

Fotograf: Svein- Are Tollås

Nedenfor skal vi prøve å komme med noen enkle og gode tips for hvordan du kan komme i gang. Det finnes mange muligheter og måter man kan starte. Det viktigste man må ha med seg er: trivsel og utholdenhet. Det er viktig for motivasjonen å gjøre ting du liker. Resultatene vil da komme etter hvert.

Konkretisere treningsmengden.

Det er om å gjøre å legge så konkrete trensplaner som mulig, spesielt hvis du har ligget litt for lenge på latsiden. Det er fint å ha en ambisjon om ”begynne å trene” eller ”trene mer”, men en målbar ambisjon er mye bedre. Da er det også enklere å avgjøre om du innfrir målene dine eller ikke.

Eksempler kan være at du skal trene minimum tre ganger i uken, eller sykle og løpe annenhver dag. Jo mer konkret, dess mer forpliktende.

Gjør treningen til en vane

Dette er veldig vanskelig dersom man er utrent, og man får regne med små misser og tilbakefall. Et bra tips er å sette av bestemte tidspunkt og dager for trening. Legg det inn i kalenderen som en vanlig avtale. Når du har kommet i gang med treningen og kroppen har tilpasset seg kan du legge inn mer og mer trening. Treningen kommer å få deg til å føle deg bedre og styrke motivasjonen. Men vær forberedt på at det kan være en litt slitsom vei.

Skaff en treningsmakker

Lag avtaler med en makker. Da blir det vanskeligere å skulke treningen. I tvilens øyeblikk føles det ofte lettere å knytte på seg joggeskoene enn å skuffe makkeren ved å ringe og melde forfall.

Utveksling av treningserfaring og -kunnskap kan også komme godt med for begge.

Sett opp mål

Et langsiktig mål kan være bra. For eksempel kan det være å klare å løpe hele ”runden din” uten å stoppe eller å delta i et mosjonsløp. Hvorfor ikke vurdere deltakelse i Tunnelløpet?

Hver gang du oppnår et mål øker motivasjonen. Å mislykkes gir dessverre motsatt effekt. Sett derfor opp realistiske mål som du har gode forutsetninger for å lykkes med.

Utholdenhetstrening

Når det gjelder utholdenhetstrening og løping spesielt, så anbefaler vi å ta det rolig i starten for å unngå belastningsskader i knær og ledd. Begynn først med varighet der du prøver å være ute fra en halvtime til en time. I starten er det helt ok å vekselvis gå og jogge. Etter hvert prøver du å jogge hele runden. Prøv å gjøre pausene kortest mulig og løp heller roligere dersom du har problemer med å holde hele økta. Etter hvert kommer fremgangen og da øker du intensiteten noe.

En gang i blant kan du ha en mer intensiv økt i form av intervalltrening. Løp 4-6 drag som varer 3-6 minutter. Ta ca 2 min pause mellom dragene. Du kan godt ta i skikkelig og få høy puls på disse øktene. Løp gjerne i motbakke hvor det er lettere å få opp pulsen.

Kosthold

Når du trener bygger du opp kroppen og et sundt kosthold med alle nødvendige næringsstoffer er viktig. Får du ikke i deg tilstrekkelig med nære, kommer det ikke til å gå bra. Langsomme karbohydrater som for eksempel fullkorn er bra. Et lite mellommåltid rett etter treningen med frukt og noe proteinrikt styrker kroppens restitusjon.

Skrevet av: Martin Kjäll-Ohlsson (Vinner av Oslo Maraton 2008)

Flere lag holder deg varm ved å holde på varmen imellom lagene. Når du kler deg med flere lag har du også muligheten til å ta av deg et plagg dersom du blir for varm eller du f.eks skal løpe intervaller.

Å kle seg med flere lag er så lett som 1-2-3.

Lag 1:

Dette er det plagget som er helt inntil huden. Når det er kaldt bruker vi gjerne langermet superundertøy som transporterer ut fuktighet fra huden. Dette sørger for at du holder deg varm også i minusgrader. Har du lengre perioder på treningen hvor du står stille, vil ullundertøy være det beste alternativet siden ull holder på varmen selv om du blir svett. Ull er ikke like komfortabel og lett som superundertøy. Superundertøy fungerer best når det sitter tett inntil kroppen, det vil også være mest komfortabel siden det blir brukt under andre plagg. Både ull og superundertøy kommer i ulike tykkelser, her må du bare velge den tykkelsen som passer deg best etter hvor fort frossen du blir. Super og ullundertøy kommer i flere prisklasser, de dyrere variantene bruker materialer av høyere kvalitet og holder passformen lenger og er derfor å anbefale.

Lag 2:

Ditt andre lag er det plagget som skal isolere deg mot kulda. Her bruker du gjerne en langermet trøye som er foret på innside. Denne trøyen skal også være komfortabel og bevegelig, finn en trøye som sitter godt på deg. Noen av disse trøyene har windstopper-materiale på fremsiden, disse egner seg ypperlig til en hardøkt på vinterstid med kun en supertrøye under. Når det går mot litt varmere tider som vår og sensommer kan dette plagget brukes alene. Det er ofte mer behagelig enn å løpe med en tynn trøye og jakke. De fleste av disse trøyene har en kort glideløs ved halsen som gjør at du lett kan justere ventilasjonen.

Lag 3:

Ditt ytterste plagg er en jakke som skal holde snø,vann og vind ute. Når det er mye nedbør er jakkene med gore-tex det beste valget,  jakkene med windstopper vil kun holde unna små mengder nedbør. Gore-tex jakkene er litt tyngre og er derfor ikke så komfortable når du skal løpe fort. Dersom du kun løper i oppholdsvær kan du velge en litt lettere jakke, gjerne med windstopper på fremsiden. Velg en jakke som sitter godt og som har god lufting. Noen velger å kun løpe med en vest, siden den gir bedre bevegelse.

På beina bruker mange tights, her kan du velge mellom en vanlig foret tights eller en som også har  windstopper. De tightsene som er foret er mer fleksible og er derfor best egnet når du skal løpe med høyere fart. Windstoppertightsene er litt varmere, men ikke fult så smidige.  Det finnes også noen varme bukser som ikke sitter så tett som tights, disse er igjen ikke så smidige når det skal løpes fort. Her gjelder det å finne den som passer best til ditt bruk.

Husk også å bruke hansker og lue/pannebånd når det er kaldt. Det er også å anbefale å ha noen gode og varme løpesokker som er formsydd rundt foten, da er det mindre sjanse for å få gnagsår og kalde føtter.

Skrevet av: Sindre Buraas